hits

20.01.2018

En litt annerledes elefantvits

 

En mann som hadde en elefant som kjæledyr, fikk økonomiske problemer. På sirkus hadde han sett elefanter balansere på ett ben oppå en krakk, men aldri noen som hadde hatt alle fire bena i luften på en gang, så han plasserte elefanten utenfor huset sitt sammen med en stor plakat hvor det stod: «Du får 10 000 kroner om du klarer å få elefanten opp i luften med alle fire bena på en gang. Innsats 1000 kroner.»

            Det kom mange mennesker fra nabolaget som ville prøve seg, men ingen klarte kunststykket, så mannen tjente bra på påfunnet sitt. Men en dag kom det en liten guttunge forbi som også ville prøve seg, og jammen hadde han en tusenlapp som han la i potten. Deretter dro han til den stakkars elefanten i ballene med en golfkølle så elefanten skvatt høyt til værs med alle de fire bena, og dermed hadde han vunnet 10 000 kroner.

            Så fikk mannen økonomiske problemer igjen og tenkte på at sirkuselefanter alltid nikker bekreftende, men aldri rister benektende på hodet, så han satte opp en plakat hvor det stod: «Får du elefanten til å riste på hodet, får du 10 000 kroner. Innsats 100 kroner.»

            På ny kom det en god del mennesker og prøvde seg uten hell, og mannen tjente godt på det. Men så en dag kom den lille gutten tilbake med en tusenlapp.

            «Kjenner du meg igjen?» spurte han elefanten.

            «Ja,» nikket elefanten.

            «Trenger jeg å gjøre det samme om igjen?» spurte gutten.

            Elefanten ristet energisk på hodet.

 

18.01.2018

Siste del av miniinnføringen i humorteori

 

Seks betingelser for humor 

For at vi skal kunne oppleve noe som humor, må følgende betingelser være oppfylt:

 

1. Innholdet må være negativt.

2. Det negative må tilsløres eller bestå i inkongruens.

3. Mottageren må ikke oppleve innholdet som farlig eller støtende.

4. Mottageren må være i en gunstig stemning.

5. Det må være en form for sammenheng i innholdet.

6. Overraskelse er ingen betingelse, men en automatisk virkning av humor.

 

            At innholdet i humor både må være negativt, men samtidig ikke være farlig eller støtende, kan virke som et paradoks, men det er bare på overflaten. Alle tabuvitser og overlegenhetsvitser tilslører det negative innholdet slik at det ikke lenger virker støtende eller farlig. Men tilsløringen biter bare på dem som ikke sympatiserer med offeret:

 

Donald Trump said that he was running for president as a Republican. That's funny, because I thought he was running as a joke.

 

(Donald Trump sa han ville stille som presidentkandidat. Det er rart, for jeg trodde han stilte i kategorien levende vits)

 

Denne Trump-vitsen er faktisk mange år gammel. Ordspillet med verbet «run» tilslører det ondsinnede innholdet. På grunn av den første betydningen får vi inntrykk av at det i siste setning også dreier seg om stille til valg, mens det tvert imot handler om å være en levende vits. Det er nok til å forvirre samvittigheten vår. Men innpakningen virker bare på et publikum som ikke liker Trump.

           Humor preller også av på oss hvis vi ikke er i stemning til det, for eksempel når andre ting trekker oppmerksomheten bort fra den humoristiske opplevelsen. Det gjelder ikke bare negative ting, som ugjorte oppgaver, stress, problemer, sorg, angst, irritasjon og sinne, men også positive ting, som annen tankevirksomhet, interesser, motivasjon for andre ting og distraksjoner utenfra. Hvis vi er konsentrert om en vanskelig oppgave på jobben, nettopp har fått vite at vi har en dødelig sykdom eller er opprørt over noe vi syns er urettferdig, skal det mye mer til for å få oss til å skifte innstilling enn om vi er i en mer avslappet situasjon eller i festhumør. Stemningen vi er i, er en forutsetning for at vi skal kunne nyte humor, men forhindrer ikke at en humoristisk stimulus likevel er humor. Vi er bare ikke i stand til å delta i den. Så vitsen om Trump er fortsatt en vits selv om Trump-tilhengerne ikke liker den.

            For at noe skal oppleves som humor, må det ha en eller annen form for indre sammenheng. I tabu- og overlegenhetshumor er det en sammenheng mellom den uskyldige overflaten og den dypere meningen den tilslører, som i denne morsomheten av humoristen Mark Twain:

 

Det er med politikere som med bleier. De bør skiftes ofte. Og av samme grunn.

 

Sammenhengen mellom den tilsynelatende uskyldige overflaten, som bare sier at politikere bør skiftes ofte og av samme grunn som bleier, og den dypere meningen, som sier at politikere er bedritne, som bæsjen i babybleier, består selvfølgelig i at den uskyldige overflaten er ment å lede oss videre til kritikken av politikerne.

            Også i inkongruenshumor må det være en slags sammenheng, selv om den godt kan være nokså søkt:

 

Hvordan fanger man en hest? Jo, man stiller seg bak et tre og synger «Jeg er havren».

 

Denne sangen har bare ordet havre felles med kornsorten havre. Ordet er bare et lydbilde og er ikke det samme som spiselig havre: Jeg blir ikke forvandlet til havre bare fordi jeg påstår jeg er det. Sammenhengen her er altså syltynn, men tilstrekkelig til at iallfall noen av oss syns vitsen er morsom.

På internett finner man «vitser» som fullstendig mangler logisk sammenheng:

 

            Hvorfor er Karoline grønn i ansiktet? Fordi en sykkel har hjul.

                  

Normalt er en dette ikke akseptabelt som humor, men selv slike «vitser» har et visst publikum. Med mye velvilje kan vi finne en forbindelse mellom de to setningene, nemlig et ønske om å provosere. Godtar vi først en slik mangel på sammenheng, blir alle former for meningsløshet potensielt morsomme.

             

Humorens funksjoner

Vi ser vanligvis på humor som ren underholdning, som noe vi hengir oss til i lystig lag og i passende situasjoner i dagliglivet, enten læreren krydrer undervisningen med en vits, eller butikkdamen muntrer opp en kunde med en morsom bemerkning. Men den indirekte måten humor formidler tabubelagt stoff på, gjør den også til en viss grad egnet som et mer seriøst kommunikasjonsmiddel, og den rent underholdende siden ved humor kan brukes til terapeutiske formål.

Humor forbinder vi gjerne med distanse, og ofte kan det være vanskelig å se hva som er årsak og hva som er virkning: Er det humoren som skaper distanse eller distansen som skaper humor? Begge deler er vel riktig: På den ene siden får humoren oss til å få tingene på avstand og å se på dem på en annen måte, men på den annen side trenger vi en viss distanse til tingene for å kunne se dem i en videre sammenheng og spøke med dem. Distanse kan imidlertid være alt fra den heroiske relativismen i galgenhumor til det begrensede motet som skal til for å nyte en sexvits.

Humor kan ha mange slags funksjoner. Som direkte og indirekte kommunikasjon kan humor brukes som informasjonskilde. Informasjonen er av og til hovedsaken i vitsen, men mange ganger bare en bisak. Sexvitser blant ungdom formidler for eksempel viten om sex. Humor fungerer også som et lokkemiddel eller avleder mottageren slik at han ikke er seg bevisst at han mottar informasjon. Derfor brukes humor mye i reklame og i offentlige informasjonskampanjer og er et nyttig virkemiddel i undervisning.

Men de som ler av humor, er sjelden klar over den informasjonen som humoren sniker inn via bakveien og som påvirker oss mens vi er forsvarsløst i humorens vold. Hvor vidt påvirkningen er i vår egen interesse eller ikke, varierer selvfølgelig fra vits til vits. Vi skal se på et par eksempler:

To arbeidere fra en stålfabrikk banker på hos Sankt Peter, og han blar i boken, men finner dem ikke. «Beklager, gutter,» sier han, «men dere har organisert altfor mange streiker, så dere kommer ikke inn.» Så han sender dem til Helvete.

            To dager senere får Sankt Peter en telefon fra djevelen, som sier: «Du er nødt til å ta tilbake de to arbeiderne du sendte meg. Jeg har hatt dem her i to dager, og de har allerede klart å stenge to ovner.»

 

Sammenligningen mellom Helvete og en jordisk stålfabrikk er en morsom inkongruens, og det samme gjelder overdrivelsen som ligger i at selv i Helvete setter de to arbeiderne i gang streik. Beretningen om de to stålarbeiderne som setter i gang streiker overalt hvor de kommer, er dessuten overlegenhetshumor som åpenbart ønsker å sverte streikevåpenet. Riktignok dreier eksempelet i vitsen seg om utstrakt bruk av streik, men for oss tilhørere er det nærliggende å tenke: "Gir du dem lillefingeren, tar de hele hånden." Dermed blir vi sittende igjen med inntrykket av at streik er noe som arbeidere lett kan komme til å misbruke. Slik kan vitser så små ideologiske korn i tilhørerne uten at de merker at de blir ideologisk manipulert. Det vi ler hjerteligst av, er nemlig den tilslørte kritikken av streikende arbeidere, mens den uventede sammenkoblingen av Helvete og stålindustri først og fremst har som funksjon å tilsløre angrepet på streikeretten.

 

En prest som ankommer himmelen, oppdager fortørnet at en vanlig drosjesjåfør har fått en langt mer ærefull plass enn ham i hierarkiet. «Det er da urettferdig at den drosjesjåføren har fått en bedre plass er meg,» klager han.

            «Nei,» sier Sankt Peter. «Her i himmelen er vi resultatorientert. Hørte menigheten din alltid etter når du prekte?»

            «Nei, det hendte vel de duppet litt av,» innrømmer presten.

            «Det gjorde ikke passasjerene til denne drosjesjåføren,» sier Sankt Peter. «Tvert imot når de satt i baksetet, holdt de seg lysvåkne, og som regel begynte de også å be.»

 

Det kan se ut som himmelen belønner livsfarlige drosjesjåfører og neglisjerer prestenes innsats for å redde menighetens sjel, men rosen av drosjesjåføren er ironisk og er egentlig forkledd kritikk. Sankt Peter selv mener det ikke ironisk når han fremstiller grisekjøringen til drosjesjåføren som en dyd fordi den har skremt vettet av passasjerene, men forfatteren av vitsen er åpenbart ikke enig med Sankt Peter. Dette er overlegenhetshumor som primært rammer drosjesjåfører som råkjører. Sekundært latterliggjør den også Sankt Peter og presten, Sankt Peter på grunn av hans hjerteløse målstyrte markedsliberalisme og presten på grunn av hans arrogante forventning om å få særbehandling. Som helhet kritiserer vitsen altså både uvørne drosjesjåfører, kynisk markedsliberalisme og hovmodige prester og påvirker i det stille våre holdninger på disse områdene. 

Mens vitsen om stålarbeiderne har et konservativt syn på verden og prøver å gjøre oss skeptiske til arbeiderklassen og streikeretten, står vitsen om presten og drosjesjåføren for mer progressive verdier. Hvor mange av oss som ler av vitser, reflekterer over den påvirkningskraften som gjemmer seg bak det morsomme innholdet?  Vi ser på et eksempel til:

 

En ligningsfunksjonær kommer på kontroll hos rabbien i en synagoge, og mens han kontrollerer regnskapsbøkene, spør han: «Jeg ser dere kjøper masse stearinlys. Hva gjør dere med stearinrestene som blir igjen?»

            «Dem samler vi på og sender tilbake til stearinlysfabrikken, og etter en viss tid sender de oss en pakke gratis stearinlys tilbake,» sier rabbien.

            «Å,» sier ligningsfunksjonæren, litt skuffet over å få en så grei forklaring. «Men dere kjøper også inn en mengde småkjeks. Hva gjør dere med restene etter dem?»

            Rabbien forstår at ligningsfunksjonæren er en vrien fyr som prøver å sette ham fast, og svarer: «Vi tar vare på smulene og sender dem til bakeriet, og etter en viss tid sender de oss en eske med gratis kjeks tilbake.»

            «Javel,» sier ligningsfunksjonæren, irritert over at han ikke klarer å få has på rabbien. «Da har jeg bare ett spørsmål til. Hva gjør dere med det som blir igjen når dere har omskåret gutter?»

            «Her går ikke noe til spille,» svarer rabbien. «Vi samler på alle forhudene og sender dem tilbake til ligningskontoret, og etter en viss tid sender de en jævla pikk tilbake for å kontrollere regnskapet.»

 

Overlegenhetshumoren i denne vitsen kritiserer en enkelt ligningsfunksjonær, men slike enkelteksempler frister oss samtidig til å generalisere. Det er fristende å utvide eksempelet til å gjelde ligningsfunksjonærer og ligningsvesenet generelt slik at vi sitter igjen med et negativt inntrykk av alt som har med skatt å gjøre. I siste instans kan slike små drypp føre til at vi omfavner skattelettepolitikk og glemmer at mindre skatt også medfører dårligere helsevesen, trekk i sykelønnen, høyere egenandeler hos lege, lengre vei til sykehus og legevakt, lengre vei til politi, dårligere skoler og barnehager osv.

            Også vitser som tilsynelatende kritiserer kirken og dens representanter, kan skjule en helt annen holdning:

 

En katolsk prest og en nonne som reiser gjennom ørkenen på en kamel, går seg vill, og etter en tid slipper de opp for mat og vann, og til slutt orker ikke kamelen mer. De to innser at slaget er tapt og legger seg ned i sanden for å dø sammen med kamelen.

            Etter en stund sier presten: «Hvis vi først skal dø, er det ikke like godt at vi dør slik vi kom til verden?»

            Det syns nonnen er en god idé, så de kler av seg og legger seg til å vente på døden. Etter en liten stund sier presten: «Jeg har en stiv liten utvekst her, og hvis jeg stikker den inn i deg, kommer den til å vekke nytt liv i deg.»

            «Stikk den da heller i kamelen,» svarer nonnen, «så kan vi komme oss videre.»

 

Overlegenhetshumoren her retter seg mot prestens seksuelle behov og den listige måten han prøver å lokke nonnen til å ha sex med ham på. Nonnen blir i all sin naivitet heltinnen i historien og er med på å bekrefte katolisismens foreldede syn på seksualitet. Vi ler fordi presten blir latterliggjort av denne nonnens svar. Men på ny blir vi lurt til å godta premisser vi heller burde ta avstand fra. Prestens behov er helt naturlig og forståelig, og selv om måten han legger an på nonnen på, er uredelig, er det listige forsøket hans tilgivelig fordi det er den eneste måten han kan overliste den strenge moralen som kirken har innplantet i den stakkars nonnen. Hadde han hatt mulighet til å spørre nonnen om hun ville ha sex med ham, kunne hun svart ja eller nei, og alt ville vært redelig og greit, men en slik liketil tilnærmingsmåte blir forpurret av den konservative religionsforståelsen. Vitser som henger ut katolske prester og nonner bare fordi de også har et naturlig behov for et seksualliv, støtter altså egentlig det rigide synet katolisismen har på seksualitet. 

Den underholdende siden ved humor gjør den nyttig i terapi, som for eksempel paradoksal terapi hvor problemet overdrives slik at pasienten finner det morsomt. Humor bidrar til å blokkere negative følelser og reduserer angst, sinne eller sorg, og dens avlastende virkning gjør den både egnet til terapeutisk bruk som middel til å lindre smerte og ubehag og skape en vennligere stemning mellom mennesker, ikke minst på arbeidsplassen.

At humoristisk kommunikasjon mer eller mindre fritar avsenderen for ansvar, gjør humor anvendelig når man vil unngå konflikter, for tvetydigheten gjør det mulig for avsender og mottager å tolke utsagnet på den minst aggressive måten. Dermed blir det mulig å uttrykke og parere aggresjon eller fiendtlighet uten at det får alvorlige følger. Dette gjør humor til et viktig sosialt virkemiddel, som virker sosialt forenende og inkluderende. Humor markerer samhold. Men samtidig gjør humor det lettere å ekskludere personer fra gruppen og skille ut alle som ikke tilhører den, ved å gjøre dem til offer for vittighetene.

 Fordi humor gjør det mulig å uttrykke forbudte innhold, skulle vitser egentlig være en effektiv måte å ytre kritikk på, og man skulle ventet at den kunne brukes for å oppnå reformer i samfunnet, men det er sjelden tilfelle. Selv om humor gjør det mulig å kritisere, er den tvetydige formen en svakhet som gjør det lett å avvise det egentlige budskapet. Tvert imot kan humor komme til å opprettholde problemene fordi den forhindrer at vi eksploderer. Kritisk humor bekrefter også til en viss grad samfunnssystemet eller regimet ved å proklamere hvor åpent og liberalt samfunnet er som tillater den slags kritikk. Likevel har humor til tider vært oppfattet som en trussel mot sosiale verdier og institusjoner av medlemmer av samfunnseliten.

 

 

Humor og etikk

 

Inkongruenshumor har ingen egentlig negative virkninger, og at tabuhumor kan bidra til å motarbeide tabuer, er ikke nødvendigvis noen ulempe, selv om det fins verdier som ikke bør fleipes bort. Når overlegenhetshumor kommer med berettiget kritikk, er den også konstruktiv. Etiske problemer reiser seg først når overlegenhetshumoren rammer urettferdig og destruktivt. Når diskriminerende vitser henger ut uskyldige samfunnsgrupper og nedsettende vitser skaper uskyldige ofre, burde kanskje latteren sette seg fast i halsen. Men humoren tilslører det klanderverdige innholdet ved hjelp av den uskyldige fasaden og kobler ut samvittigheten slik at vi ikke er oss bevisst hvilket råttent spill vi er med på. Mange ganger trenger vi virkelig en grundig analyse for å oppdage uglene i mosen, og det har de færreste av oss tid, lyst eller for den saks skyld kompetanse til. Så hva skal vi gjøre med den «slemme» overlegenhetshumoren? Forby den?

            Så lenge vi alle sliter med iallfall litt mindreverdighetsfølelse, vil vi alltid ubevisst være motivert for å hevde oss på andres bekostning, og de svertekampanjene overlegenhetshumoren lokker oss med på, skjer som oftest så fjernt fra offeret at det ikke får noen praktiske konsekvenser. Det er ikke lett å få dårlig samvittighet når vi ler av vitser om navngitte politikere eller kjendiser, eller for den saks skyld svensker og finner, for ingen av dem tar sannsynligvis skade av det, og de fordommene denne humoren fremmer, hadde vi jo på forhånd. Hvis offeret derimot er så nær at det blir berørt, har vi sperrer som stopper humoren. Vi forteller ikke handikapvitser når det er handikappede til stede.

Dypt nede i det ubevisste lever det nok en god del fordommer hos oss som vi helst ikke ville være bekjent av. Humorens tilsløringsteknikker lar dem komme opp til overflaten. Selv om de ikke er lette å få øye på bak den uskyldige fasaden vitsen dekker dem til med, gir humoren oss en enestående anledning til å avsløre dem. En slik bevisstgjøring betyr ikke at vi blir fullstendig kvitt fordommene, men det gjør oss motstandsdyktige mot dem slik at vi ikke lar dem påvirke vår egen adferd. Slik kan også denne formen for humor til slutt få en positiv funksjon, og da kan vi omsider le av vitser om folk som stammer eller er blinde, med god samvittighet, for det påvirker ikke lenger det gode forholdet vi har til dem vi møter i det virkelige liv.

 

17.01.2018

Når blir vi lei av svenskevitser?

 

En norsk innbruddstyv har brutt seg inn på en svensk politistasjon, og alt går bra til alarmen går idet han forlater bygningen. Før han får sukk for seg, blir han arrestert av en svensk politimann.

            «Der tok jeg deg på fersken,» sier politimannen. «Det hadde du nok ikke ventet!»

            «Nei, der fikk du meg,» svarer nordmannen. «Men jeg glemte igjen sekken med byttet inne i bygningen. Kan jeg få gå inn og hente den?»

            «Og så stikker du av?» svarer den svenske politimannen. «Det gjorde de to forrige også, så du lurer ikke meg. Nå venter du her, så går jeg inn og henter den!»

 

Læreren spør Lille Rolf om han vet hvordan Gud ser ut. «Ja,» svarer Rolf. «Han ser ut som pappa.»

            «Hvordan vet du det?» spør læreren.

            «Jo,» svarer Rolf. «For i morges da mamma åpnet dodøren, satt pappa der, og så sa mamma: Å Gud, sitter du her?»

15.01.2018

Litt gjenbruk!

 

Et ektepar med en sønn på åtte bor i en ettromsleilighet i byen. Det er nærmest umulig å få lurt seg til noe seksualliv med gutten i huset, så en dag har de lyst på et nummer, setter de ham ut på balkongen, og for at han skal være opptatt med noe, ber de ham fortelle hva han ser. Det gjør han da også mens de er i full gang inne. «Det kommer en sykebil forbi,» sier han.

            «En dame kommer ut med en stor pose fra bakeriet.»

            «Runar er ute med den nye sykkelen sin.»

            «Hos familien Jensen tar de seg et nummer der også.»

             Ekteparet spretter opp og spør forskrekket: «Hvordan visste du det?»

            «Kom og se selv!» sier gutten. «Sønnen deres står ute på balkongen, han også.»

 

 «Pappa, vokser du fortsatt?» spør den lille poden.

            «Nei, hvordan det,» svarer pappa.

            «Jo, for hodet ditt stikker opp over håret ditt!»

 

13.01.2018

Mer ny humor

 

En pen, ung jente har fått reparert armbåndet sitt og spør hvor mye reparasjonen koster.

            «Et kyss,» svarer den unge mannen bak disken.

            «Så flott!» sier jenta. «Da kommer bestefar og betaler.»

 

En dame kommer inn på apoteket og ber om arsenikk. «Hva trenger du det til?» spør apotekeren.

            «Jeg vil drepe mannen min,» svarer hun.

            «Det kan jeg ikke hjelpe deg med,» sier apotekeren.

            Damen tar et fotografi ut av håndvesken sin med et bilde av ektemannen i heftig omfavnelse med apotekerens kone. Apotekeren ser et øyeblikk på fotografiet, så sier han: «Å! Jeg visste ikke at du hadde en resept!»

11.01.2018

Overraskelse

  Det er en utbredt oppfatning at humor er forbundet med overraskelse og at det er overraskelsen som skaper humoren. Men ingen av delene er ubetinget riktige. Overraskelse i forbindelse med humor kan bety tre forskjellige ting:

1.     at noe man forventer, uteblir

2.     at noe skjer plutselig

3.     at noe er annerledes

 

            En overraskelse er noe som skjer til tross for at vi ikke forventer det, ting som blir annerledes enn forventet. Hvis tante Gerda er på besøk når jeg kommer hjem fra jobben, er det ingen overraskelse hvis hun bor i byen og stikker innom av og til. Derimot er det en overraskelse hvis hun dukker opp etter å ha vært sporløst forsvunnet i tyve år.

           Overraskelsesmomentet i tabu- og overlegenhetsvitser henger uunngåelig sammen med tilsløringen av det egentlige poenget. Tilsløringen villeder oss slik at det forbudte innholdet kommer som en overraskelse. Alle vitser som benytter seg av tilsløring, har derfor et innebygd overraskelsesmoment. Men det er ikke overraskelsesmomentet i seg selv som gjør vitsen morsom. Det er det det slemme innholdet som gjør. Samvittigheten hindrer oss i le av innholdet dersom tilsløringen mangler, og med tilsløringen følger automatisk overraskelsen over det tilslørte poenget. Det er altså ikke overraskelsen som utgjør humoren: Overraskelsen er bare en uunngåelig bivirkning av tilsløringsteknikken.

           Komikeren Bob Monkhouse sa følgende i et show:

I want to die peacefully in my sleep, like my father. Not screaming and terrified like his passengers.

 

(Jeg vil dø fredfullt mens jeg sover, liksom faren min. Ikke skrikende og skrekkslagen som passasjerene hans) 

 

Humoren er basert på kritikken av faren fordi han har tatt livet av passasjerene sine ved å sovne bak rattet (overlegenhetshumor). Vitsen tilslører kritikken ved å late som om det bare dreier seg om å sovne fredfullt. Ordet liksom er villedende, og det er det som skaper overraskelsen. Også drapsbilister sover fredfullt, men ikke på samme måte som man sovner trygt i sin egen seng. At det tvert imot dreier seg om livsfarlig sovning bak rattet, blir ikke nevnt direkte og kommer som en overraskelse når vi oppdager det.

            Skriver vi om teksten slik at overraskelsen forsvinner, forsvinner også tilsløringen, og da blir humoren borte:

Jeg vil dø fredfullt mens jeg sover, ikke som faren min, som sovnet bak rattet, mens de skrekkslagne passasjerene hans skrek. 

Nå er tilsløringen borte, så kritikken er eksplisitt og ikke lenger morsom. Samtidig er det ikke lenger noe overraskende ved teksten.

            Poenget i tabu- og overlegenhetsvitser er automatisk overraskende, for innpakningen eller tilsløringen gjør jo at vi først blir villedet. Dermed blir vi overrasket av løsningen.        

           Ordet overraskelse kan også bety at noe inntreffer plutselig. Det er som regel viktig at poenget kommer brått på oss:

 

En ektemann som blir drevet til vanvidd av kona si, men ikke tør skille seg, klager sin nød til en kamerat.

«Men det er ikke noe problem,» sier kameraten. «Ta livet av henne.»

«Jeg kan da ikke gjøre det,» svarer den fortvilte ektemannen. «Jeg er jo ingen morder.»

«Nei, det ordner hun selv,» sier kameraten. «Du må bare kjøpe en bil til henne.»

En måned etterpå møtes de to igjen, men ektemannen ser like fortvilt ut. «Det funket ikke å kjøpe bil til henne,» klager han.

«Hva slags bil kjøpte du til henne, da?» spør kameraten.

            «En folkevogn».

«Ja, men det gjør jo ikke susen,» sier kameraten. «Du må kjøpe en bil som går mye fortere.»

En måned senere ser ektemannen om mulig enda mer frustrert ut. «Det gikk ikke nå heller,» sier han.

«Hva slags bil kjøpte du til henne nå, da?» spør kameraten.

«En volvo.»

«Det er ikke bra nok,» sier kameraten. «Kjøp noe som det virkelig er fart i. Kjøp en jaguar!»

En uke senere kommer ektemannen gledesstrålende i møte med kameraten. «Den jaguaren var virkelig tingen!» sier han. «Jeg rakk bare så vidt å åpne buret ...»

Hvorfor blir ikke setningen med sluttpoenget fullført i denne vitsen?

            Det siste ordet i teksten, «buret», åpenbarer som et lynnedslag at mannen har misforstått ordet «jaguar», med drastiske følger, og da trengs det verken nærmere beskrivelse av dyret eller buret for at mottageren skal forstå at kona istedenfor å kjøre seg i hjel, er blitt spist av en jaguar. Den logiske fortsettelsen av setningen ville vært: «Den jaguaren var virkelig tingen!» sier han. «Jeg rakk bare så vidt å åpne buret, så kastet den seg over henne og slukte henne.» 

Men denne overflødige informasjonen hadde forstyrret den humoristiske opplevelsen.

Det fins tre forskjellige grunner til at det humoristiske sluttpoenget må komme plutselig. Løsningen må ikke foregripes slik at samvittigheten vår lukter lunta og stopper moroa eller slik at spenningen avtar, og ingen overflødig informasjon må motarbeide spenningen. Derfor må poenget i vitser presenteres raskt.      

            En tredje betydning av overraskelse er annerledeshet. Annerledeshet er naturligvis et avvik og er overraskende i den forstand at det er noe uventet. Alle former for avvik (inkongruens) er selvfølgelig uventede.

En god del vitser er bygd opp som tretrinnsraketter hvor gjentagelser øker spenningen:

 

En misjonær på oppdrag i jungelen hører plutselig listende skritt bak seg, og idet han snur seg, får han øye på en løve som følger etter ham. Engstelig setter han opp farten, men løven kommer luntende etter. Skremt begynner han å småløpe, men løven øker også farten og kommer nærmere. Da setter han alt på ett kort og løper for livet, men nå hører han løven like bak seg, og han faller ned på kne og ber inntrengende til Gud: «Herre, gi denne løven et kristelig sinnelag!»

            Da blir det helt stille bak ham, og idet han snur seg, ser han løven ligge med foldede labber og hører den be: «Herre, velsign denne føde!»

Poenget i vitsen er basert både på inkongruens (løven både snakker og ber for maten, mens misjonæren oppnår noe helt annet enn han ber om) og overlegenhet (misjonæren dummer seg ut ved å be om helt feil ting), men for at vi skal kunne le, må vi først gires opp. Det sørger vitsen for ved å øke farten tre ganger. Uten gjentagelsene ville vitsen vært litt mindre morsom.

            Poenget i humor behøver ikke alltid komme plutselig. Det fins unntak:

 

En gruppe arbeidsløse kvinner fant ut at de skulle starte et bordell sammen, og leide et hus på tre etasjer til formålet. Etter at de hadde drevet virksomheten en måned, ba de om en evaluering fra kundene. Evalueringen av første og annen etasje var imidlertid nedslående, mens tredjeetasjen fikk strålende omtale. Da kvinnene gikk gjennom evalueringsskjemaene, så de kundenes begrunnelser for vurderingen.

            I første etasje var det husmødre som ga kundene sex, og kundene klaget over at de hele tiden fikk høre: «Tørk av deg på bena før du kommer inn! Ikke sleng fra deg sokkene på gulvet! Gå og vask hendene!»

            I annen etasje var det modeller som sto for sexen, og kundene klaget over at de hele tiden fikk høre: «Forsiktig! Ikke ta på håret mitt! Ikke klem på silikonpuppene mine! Ikke lag sugemerker!»

            I tredje etasje var det derimot førskolelærere som drev virksomheten, og der var kundene strålende fornøyd fordi de hele tiden fikk høre: «Å, så stor du er! Dette klarer du fint! Å, så flink du var!»

Her er det ikke nødvendig å presentere poenget fort. Poenget er hva førskolelærere pleier å si til barn, og denne rosen kan ikke gjengis i én setning uten at poenget går tapt. Det kvantitative går derfor foran kravet om rask presentasjon. 

 

 

Inkongruens

 

Jeg har nevnt begrepet inkongruens, men hva vil det si at noe er inkongruent? Kortversjonen er at inkongruens vil si at to ting er i konflikt med hverandre på en eller annen måte, altså et avvik. Det illustrerer følgende eldgamle vits:

Hvordan kan man se at elefanten har vært i kjøleskapet? Det er fotspor i leverposteien.                

Vitsen har et umulig innhold. Elefanter er altfor store til å komme inn i et kjøleskap og enda mindre ned i en leverposteiboks. Det vi ler av, er misforholdet mellom de to elementene. Dette misforholdet er en inkongruens. Men ikke alle inkongruenser er morsomme. Hvis bare det å sette to inkongruente størrelser sammen på en umulig måte hadde vært morsomt, kunne vi for eksempel lagd en vits om at en lastebil har vært inni en fyrstikkeske:

 

Hvordan kan du se at lastebilen har vært inni fyrstikkesken? Jo, det er hjulspor på bunnen av esken.

 

Dette er inkongruent og absurd, men det er ikke noen morsom vits. Det er noe ved innholdet som mangler. Elefantvitsen spiller på noe vesentlig i våre forkunnskaper om elefanter, kjøleskap og leverpostei, og noe tilsvarende finner vi ikke i teksten om lastebilen.

            Vi kan skille mellom flere former for inkongruens: 

1.     teoretisk umulighet

2.     praktisk umulighet

3.     det upassende

4.     uforenelige sfærer

5.     rarhet

6.     ulikhet

7.     misforhold

8.     misforståelse

9.     overdrivelse

10.  bagatellisering (understatement)

11.  ordspill

12.  galgenhumor

13.  sammenblanding av kjente uttrykk

14.  strukturell inkongruens 

Listen er åpen for videre komplettering, men i denne samlingen med vitser er alle disse typene inkongruens representert.

10.01.2018

Litt ny humor

 

En mann kommer til legen og klager over at han er så slapp og i dårlig form.

            «Det hender med meg og, det,» sier legen, «men da går jeg til sengs med kona mi, og så føler jeg meg mye bedre.»

            Mannen syns dette er et godt råd, og dagen etter kommer han tilbake, storfornøyd: «Det hjalp virkelig,» sier han. «Jeg føler meg i mye bedre form. For øvrig har du et innmari fint hus.»

 

Tegning Geir Farner

08.01.2018

Gjenbruk fra bloggen: sex!

Tre menn sitter og prater på en kafé. «Vi fikk tvillinger da kona mi leste boka To søstre,» forteller den ene.

            «Vi fikk trillinger da kona mi leste De tre musketerer,» sier den andre.

            Den tredje tar på seg jakken og styrter mot døren. «Hvor skal du hen?» roper de to andre etter ham.

            «Hjem!» svarer han. «Kona mi sitter og leser Ali Baba og de førti røverne

 

 

Sønnen i huset er blitt tretten, og i en fortrolig samtale sier moren til faren: «Brede er blitt så stor at det er på tide at vi forklarer ham litt om det du vet.»

            «Jeg skal gjøre det,» sier faren og trekker litt senere sønnen til side og sier: «Du er blitt så stor nå at det er på tide at vi snakker litt om seksualopplysning.»

            «Greit, det, pappa,» sier gutten. «Hva er det du vil vite?»

06.01.2018

Litt ny humor

En mann sitter i badstuen idet det plutselig kommer en ringetone fra en mobiltelefon. Mannen ved siden av ham vipper en mobiltelefon ut av anus og setter seg til å prate i telefonen. Like etter ringer det i en annen mobiltelefon, og mannen på den andre siden drar ut mobiltelefonen sin fra sin rumpesprekk. «Jøss,» tenker mannen. «Alle tar mobiltelefoner ut av rumpa her. Jeg har visst ikke klart å følge med i tiden.» Så han stikker inn på do, river av en lang remse med dopapir og stikker den ene enden inn i rumpa.

            «Jøss, hva er det du har der?» spør de andre mennene idet han kommer inn i badstuen igjen.

            «Jo,» svarer mannen. «Jeg tror jeg er i ferd med å motta en fax.»

 

04.01.2018

Kort innføring i humorteori

I over halvannet år fungerte denne bloggen som en innføring i humorteori kombinert med vitsefortelling. Det er gått en stund siden da og kanskje kommet til noen nye lesere. For de få interesserte kjører jeg derfor i tiden fremover et kort innføringskurs på i alt 14 sider som blir fordelt på noen få torsdager. For øvrig kommer det uavhengig av dette kurset nye og gamle vitser i pen blanding hver mandag, onsdag og lørdag.

 

Innledning: Hva er det vi ler av

Det er en vanlig oppfatning at humor ikke er noe man prøver å forstå, bare noe man ler av. Analyserer man humor, dør den. Likevel har litteraturforskere, filosofer, biologer, psykologer, antropologer, pedagoger og sosiologer i over to tusen år prøvd å forklare hva humor er og hvorfor vi ler av den, og derfor vet vi i dag en god del om humor selv om det fortsatt er en del ting forskerne ikke har oppklart eller er enige om. Hvordan skal vi kunne skille mellom humor og ting som ligner, og hva er det som skjer med oss når vi opplever humor? Hvorfor er humor morsomt, hva vil det si at noe er morsomt, og hvorfor ler vi av humor? Latter er ikke alltid et resultat av humor, og det er heller ikke alltid humor fører til latter. Det hender vi bare smiler eller bare morer oss inni oss. Særlig et viktig aspekt av humor har fått relativt lite oppmerksomhet: Hvilken rolle spiller innholdet i humor? Med andre ord: Hva er det vi ler av, og hvorfor ler vi av det? I denne korte innledningen skal jeg skissere noen interessante svar på de to siste spørsmålene, mens de som bare vil more seg uten å vite hvorfor, kan hoppe over de neste betraktningene og gå direkte løs på vitsene.

 

 

De tre emnene som går igjen i all humor

 

En eldre mann kommer inn i en butikk for dameundertøy og kremter sjenert: «Jeg skulle ha noe sexy undertøy til min kone.»

«Skal det være med eller uten G-streng?» spør damen bak disken.

«Nei, det vet jeg ikke, men helst uten buksesmekk.»

 

De fleste av oss er vel enige om at dette er en vits, men ikke alle vil synes den er like morsom. Hva vi ler av, er individuelt og avhenger av personligheten vår, hva slags intellektuell og kulturell bakgrunn vi har, og av situasjonen vi er i. Hva er det som er morsomt i vitsen om den eldre mannen? Det er iallfall to ting. For det første er illusjonen om at dametruser kan ha buksesmekk, absurd. Å tenke seg dametruser påsydd buksesmekk er morsomt i seg selv. Men for det andre avslører mannen at han har så liten peiling på dametruser at vi finner det komisk. Så vi ler både av den absurde tanken på dametruser med gylf og av mannens enfoldighet. Da har vi alt nevnt to av de tre emnene som går igjen i all humor: avvik fra det normale (dametruse med buksesmekk) og mindreverdighet (mannens uvitenhet). Med et fint ord kaller vi avvik fra det normale for inkongruens, mens mindreverdighet gir oss en følelse av overlegenhet.

            Et tredje moment bidrar også til å gjøre vitsen morsom, nemlig de seksuelle assosiasjonene vi får av truse, buksesmekk og kvinne. Hadde vi byttet ut trusen med for eksempel en damebluse og mannen hadde bedt ekspeditrisen om å finne frem et passende slips til den, hadde hele vitsen vært borte til tross for at damebluser og slips ikke hører sammen. Dermed er vi kommet til det tredje emnet som er typisk for humor, tabuer, ting det ikke er stuerent å snakke om.

            Samme hvor mye humor du undersøker, er det bare de tre ovennevnte emnene som går igjen: inkongruens (ting som ikke stemmer), overlegenhet (mindreverdighet) og tabuer (sex, blasfemi og lignende).

 

 

 

Det negative innholdet i humor 

 

Humor forbinder vi gjerne med positive følelser som latter, moro og godt humør. Derfor virker det paradoksalt at den tvert imot alltid er knyttet til noe negativt. Likevel er det dette negative innholdet som får oss til å le. Humor bryter tabuer (tabuhumor), rakker ned på mennesker, dyr og gjenstander (overlegenhetshumor) eller snur opp ned på logikk og skikk og bruk (inkongruenshumor), altså negative ting.

            Tabuhumor handler om tabubelagte emner som sex og kjønnsorganer, kroppslige avfallsfunksjoner og ekskrementer, religion, aggressiv opptreden, negativ kritikk, død, sykdom og alt som miljøet og kulturen vi tilhører, misliker eller forbyr at vi snakker om. Seksualitet er fortsatt et av yndlingstabuene i den vestlige verden til tross for økende sekularisering og seksuell frigjøring. Yndete emner er impotens, ereksjonsproblemer, manglende eller for mye lyst, utroskap, prostitusjon, onani og homofili. Religion, kirken og dens representanter er et annet viktig tema i vitser. Alt som har med kroppens avfallsstoffer og tilhørende organer å gjøre er også populært, men dessuten er død og alvorlig sykdom og til og med noe så dagligdags som kritikk og negativ omtale av andre ømtålige temaer.

            I overlegenhetshumor blir personer, men også dyr, andre levende vesener og ting latterliggjort, og latterliggjøring vil si nedvurdering. Vi rakker ned på noen eller noe og nyter en følelse av overlegenhet når vi gjør det. Mange overlegenhetsvitser peker ut og gjør narr av en enhetlig gruppe individer. Hvem har ikke vært borte i etniske vitser, for eksempel svenskevitser, samevitser, finnevitser, skottehistorier, jødevitser, molbohistorier, blondinevitser, vitser om psykiatriske pasienter, premenstruelle kvinner, vitser om ulike yrkesgrupper, eldre og så videre. Svenskevitsene og blondinevitsene handler gjerne om dumhet, finnevitsene dreier seg om alkoholisme og vold, men også om tøffhet, mens samevitsene går på naivitet og sosial isolasjon og advokatvitser på kynisme og grådighet. Visse yrkesgrupper er mer utsatt enn andre, som leger og advokater.  

            Overlegenhetshumor går også på bekostning av enkeltpersoner. I media er både politikere og kjendiser hyppige ofre for overlegenhetshumor. De fleste av ofrene mister sin aktualitet etter noen år, og vitsene går da i glemmeboken. Det er mange egenskaper man kan latterliggjøre politikere for, og når vitser har en tendens til å beskylde dem for å ha lav intelligens, røper det bare lavt kunnskapsnivå hos vitsemakerne. Når man er misfornøyd med en politiker, er det så mye enklere å legge skylden på vedkommendes intelligens enn på konkrete aspekter ved politikken han fører. Overlegenhetshumor er strengt tatt en form for tabuhumor, for i samfunnet vårt har vi sperrer på å snakke stygt om andre.

                                        

 

Indre sensur og tilsløring

 

Men hvis negative ting er årsaken til at vi ler, hvorfor er ikke negative ting morsomme i alle sammenhenger? Hvorfor er det ikke humor å brekke benet eller være tilskuer til at en irritert fotballspiller skjeller ut dommeren? Eller når noen uten omsvøp snakker om det mannlige eller kvinnelige kjønnsorgan? I større grad enn vi tør innrømme, liker vi i vårt stille sinn å bryte tabuer, nedvurdere andre og å gå på tvers av logikk og forventninger. Det er en arv vi har fra trassalderen. Men samfunnsmoralen setter grenser for hva vi kan tillate oss. Vi har en samvittighet, overjeget, som drar i bremsen. Humor er et hjelpemiddel til å omgå det sensurerende overjeget: 

 

En ung kvinne som skal på karneval, vet ikke riktig hva hun skal kle seg ut som, og velger til slutt rett og slett å klistre på seg noen sider av Aftenposten. Utpå kvelden danser hun med en mann, og etter en stund spør han nysgjerrig: «Hva er det egentlig du har kledd deg ut som?»

            «En avis,» sier hun.

            «Nei, så morsomt,» sier han, «for jeg har en artikkel jeg gjerne skulle hatt inn.»

                   

Innholdet i vitsen er selvfølgelig sex. Poenget er samleie hehe. Men vi tilhørere får ikke fråtse i noen het omfavnelse. Det hele dreier seg faktisk bare om et forslag mannen kommer med, og han tør ikke engang si det med rene ord. Det er bare Saga i Broen som er så blottet for hemninger at hun spør brutalt: «Vill du ha sex med mig?» Strengt tatt sier mannen i denne vitsen bare at han har en artikkel han vil ha inn i avisen til denne jenta. På overflaten er dette helt uskyldig. Den eneste haken ved forslaget er at det handler om to potensielle sexpartnere som befinner seg på et dansegulv, og at jenta ikke er redaktør, men har kledd seg ut som en avis. Vi skal ikke være veldig intelligente for å skjønne at artikkelen mannen tilbyr, ikke er av den sorten man skriver. Han vil ha sex med jenta. Han har bare tilslørt det ved hjelp av et bilde, en metafor. Denne tilsløringen lurer ikke oss, men den lurer sensurinstansen i oss, samvittigheten, eller overjeget, som psykologien kaller det.

            Ikke at overjeget vårt er dummere enn oss, men det er fornøyd så lenge fasaden er i orden, og skulle noen kritisere oss for å være grove, kan vi med god samvittighet gjøre oss dumme og svare at det bare dreier seg om et rent redaksjonelt forhold. Slik bruker vitsen en uskyldig overflate til å smugle det forbudte innholdet (sex) forbi sensuren. Vitser som formidler et «forbudt» innhold, er som en trojansk trehest. Den ser ut som en ufarlig presang på utsiden, men på innsiden skjuler det seg alskens lureri, som kommer til overflaten så fort grensekontrollen (overjeget) er passert.

            Hvor viktig det er å koble ut overjeget ved hjelp av slik tilsløring, ser vi så fort vi fjerner den uskyldige overflaten og lar mannen si rett ut hva han vil: 

 

En ung kvinne som skal på karneval, vet ikke riktig hva hun skal kle seg ut som, og velger til slutt rett og slett å klistre på seg noen sider av Aftenposten. Utpå kvelden danser hun med en mann, og etter en stund spør han: «Kunne du tenke deg å ha sex med meg?»

 

Nå er humoren borte. Et direkte forslag om sex er for drøyt for samvittigheten vår, og vi opplever teksten som platt. Tabu- og overlegenhetshumor er altså helt avhengig av tilsløring, det vil si at vitsen gjemmer det forbudte innholdet bak en tilsynelatende uskyldig fasade. Fasaden kan være en metafor (et bilde) som i vitsen om jenta på karneval eller en halvkvedet vise som i vitsen om mannen som ikke hadde peiling på dametruser, hvor vitsen overlater til oss tilhørere å slutte oss til at den eldre mannen er latterlig uvitende.

           

 

Kan humor være uten negativt innhold?

 

Humor har i siste instans alltid et negativt innhold, men noen ganger er det vanskelig å se det negative innholdet ved første øyekast:

 

To nonner er på vei hjem til klosteret en sen kveld da de merker at en mann følger etter dem.

            «Jeg tror han har tenkt å voldta oss,» sier den ene. De øker farten, men mannen går fortere, han og.

            «Hvis vi ikke skiller lag, kommer han til å voldta oss begge to,» sier den andre nonnen. «Det er bedre bare en av oss blir voldtatt.»

            Som sagt, så gjort, og den første nonnen kommer helskinnet hjem. Men like etterpå kommer den andre nonnen smilende inn av klosterporten.

            «Kom du deg unna?» spør den første nonnen forundret.

            «Ikke helt,» svarer den andre. «Da han tok meg igjen, skyndte jeg meg å løfte opp skjørtet, og så dro han ned buksene.»

            «Så han fikk voldtatt deg, da?»

            «Nei, for en nonne med skjørtet oppe løper fortere enn en mann med buksene nede.»

                    

Her kan det se ut som det morsomme poenget er nonnens snarrådighet og som om det er noe positivt vi ler av. Men vi ler ikke av at nonnen er smart, men av at mannen blir tatt med buksene nede. Det er altså en overlegenhetsvits.

            Fire faktorer er med på å skape tabu- og overlegenhetshumor:

 

1. gleden over det forbudte innholdet (for eksempel adgangen til å tenke på sex eller nedvurdere)

            2. gleden over å bryte et forbud (en følelse av frihet)

            3. gleden over å lure overjeget (en følelse av overlegenhet)

            4. gleden over å utfordre det undertrykkende samfunnssystemet (hevn)

03.01.2018

Litt ny humor

 

På tivoli står en stor menneskemengde foran stupetårnet og venter på at den annonserte stunthopperen skal opptre. Omsider kommer en gammel mann med stokk vaklende inn på scenen og griper mikrofonen. «Hei, alle sammen. Jeg er 99 år og skal straks få dere til måpe når jeg hopper fra toppen av dette tårnet ned i den lille stampen med vann som står her. Er dere klare?»

            Forferdet roper menneskemengden: «Nei, nei, ikke gjør det!»

            «OK, da dropper jeg det,» sier gamlingen. «Neste forestilling er klokken syv.»

 

Godt nytt år, alle sammen!

 

01.01.2018

Her kommer litt gjenbruk. Godt nytt år!

 

På skolen har frøken snakket med barna om hva moral er, og gitt dem i lekse å få en av foreldrene til å fortelle en historie med en moralsetning som avslutning. Neste dag skal de så gjenfortelle til klassen hva de har hørt.

            Odin forteller at hans foreldre har en hønsefarm og selger egg. «Eggene som hønene våre hadde lagt her forleden, la mamma i en stor kurv, men da hun skulle kjøre dem til butikken, var det en stor hump i veien, og eggene ble knust. Så moralen er at vi ikke må legge alle eggene i en kurv.»

            Åshild forteller at foreldrene hennes også driver med høns og selger kyllinger. «En gang hadde de tyve egg og regnet med at det skulle komme tyve kyllinger, men da eggene ble klekt, kom det bare ut femten. Så moralen er: Tell ikke eggene før eggene er klekt.»

            Så spør frøken Annette: «Har pappaen din også fortalt en historie?»

            «Ja,» svarer Annette. «Tante Anita bor i USA og er pilot. Under Irakkrigen ble flyet hennes truffet så hun måtte hoppe ut i fallskjerm. Hun hadde bare med seg en flaske whisky, et maskingevær og en foldekniv. Mens hun dinglet i fallskjermen, tømte hun whiskyflasken for at den ikke skulle bli knust, og da hun landet på bakken, var hun omgitt av sytti fiendtlige soldater. Hun skjøt femti av dem med maskingeværet før det var tomt for kuler, og drepte femten til med foldekniven. Men knivbladet brakk, så hun måtte ta livet av de fem siste med bare hendene.»

            Frøken var nokså satt ut av denne skrekkfortellingen. «Fortalte pappa deg også hvilken moral man kan trekke ut av denne historien?» spurte hun.

            «Ja, da,» svarte Annette. «Hold deg unna tante Anita når hun har drukket.»

 

 

 

31.12.2017

Nyttår og en ny vits

Da hun kom tilbake fra en Sydenferie, fikk Kate vite at bestefaren var død, og gikk til bestemor på 95 for å kondolere. «Men bestefar var jo i toppform da jeg dro,» sa Kate. «Hva var det han døde av?»

            «Han døde mens vi hadde sex,» sa bestemor.

            «Men alle vet da at det er farlig å ha sex i så høy alder,» sa Kate bebreidende.

            «Nei, det gikk veldig bra for oss,» sa bestemor. «Vi hadde alltid sex på søndagen mens kirkeklokkene ringte, og det var akkurat riktig rytme for oss. Inn på ding og ut på dong.»  Bestemor stoppet for å tørke bort en tåre før hun fortsatte: «Og bestefar hadde fortsatt vært i live, hadde ikke den fordømte isbilen kommet forbi!»

 

30.12.2107

Gjenbruk i dag!

Lille Jens er ute på tur med moren sin og sklir i søla.

             «Å nei,» sier mamma, «og så med den nye buksen din!»

             «Unnskyld,» sier Jens, «men jeg hadde ikke tid til å ta den av meg.»

 

En liten gutt er i svømmehallen med pappaen sin for første gang i sitt liv, og i et hjørne av hallen oppdager han et boblebad som det sitter noen eldre damer i. Forskrekket roper han: «Pappa! Her koker de gamle kjerringer!»

 

To gutter var kjent som to skikkelige ugagnskråker i bygda, for de knuste stadig ruter og la kinaputter i postkassene til folk osv. Foreldrene visste ikke råd med dette og fant til slutt ut at de måtte be presten om hjelp. Så guttene ble sendt til presten.

            Presten lar først storebroren komme inn på kontoret sitt og sier strengt: "Vet du hvor Gud befinner seg?"

            Gutten svarer ikke.

            Presten ser enda strengere på ham og gjentar: "Vet du hvor Gud befinner seg?"

           Ikke noe svar. Da brøler presten: "Vet du hvor Gud befinner seg?"

           Gutten løper vettskremt ut av prestekontoret, og broren kommer løpende etter. Vel hjemme kryper storebroren inn i et skap og gjemmer seg, og veslebroren krabber inn, han også. Etter at de har fått pusten igjen, spør veslebroren: "Hva er det vi gjemmer oss for?"

           "Jo," sier storebroren. "Gud er forsvunnet, og de tror vi har gjort det."

 

29.12.2017

En ny vits og et par gjenbrukte

 

Etter fotballkampen vinker en av tilskuerne på dommeren: «Har du fem sekunder?» spør han.

            «Ja, da,» svarer dommeren.

            «Fint!» sier tilskueren. «Da kan du kanskje fortelle meg alt du vet om fotball!»

 

Lille Jens er ute på tur med moren sin og sklir i søla.

             «Å nei,» sier mamma, «og så med den nye buksen din!»

             «Unnskyld,» sier Jens, «men jeg hadde ikke tid til å ta den av meg.»

 

En liten gutt er i svømmehallen med pappaen sin for første gang i sitt liv, og i et hjørne av hallen oppdager han et boblebad som det sitter noen eldre damer i. Forskrekket roper han: «Pappa! Her koker de gamle kjerringer!»

28.12.2017

Litt gjenbrukt humor igjen

En skoleklasse var på bedriftsbesøk i et moderne slakteri, og omviseren viste elevene alt som foregikk: partering, renskjæring og oppmaling av kjøtt til farse og kjøttdeig. En av elevene var imidlertid en pest og en plage og kom stadig med ubehagelige slengbemerkninger og stilte idiotiske spørsmål til omviseren. Til slutt ble elevene tatt med til pølsemakeriet.

«Her sender vi smågrisene inn i den ene enden av lokalet og ut kommer ferdige pølser,» forklarte omviseren.

Den plagsomme eleven kunne ikke dy seg og spurte: «Er det ikke et sted hvor man kan putte inn pølser og så kommer det ut ferdige smågriser?»

«Jo visst,» svarte omviseren.  «Det fins. Moren din har et sånt sted!»

 

En liten gutt var i kirken og måtte på wc, så han sa til moren: «Mamma, jeg må tisse.»

            Moren så bebreidende på ham: «Ikke si ?tisse? i kirken. Neste gang du skal tisse, si ?hviske?, for det er høfligere.»

            Neste søndag satt gutten i kirken ved siden av faren sin og måtte på do igjen, så han sa til faren: «Pappa, jeg må hviske.»

            Faren så forundret på ham: «OK,» sa han. «Her, hvisk i øret mitt.»

 

Lærerinnen spør førsteklassingene sine: «Hva er hygiene?»

Jens rekker opp hånden: «Det er når du må vaske deg mer enn du behøver.»

 

 

27.12.2017

Romjulshumor

To mus er ute og går en kveldstur idet en flaggermus kommer flyvende forbi. Den ene musen vinker febrilsk, og den andre musen spør nysgjerrig: «Hva er det du vinker så ivrig for?»

            «Jo,» svarer musen. «Det er fetteren min. Han er i flyvåpenet.»

 

En fyr er i butikken og ser at en pen kvinne vinker på ham. Han blir usikker og klarer ikke å plassere henne. «Kjenner du meg?» spør han.

«Jeg tror at du er far til et av barna mine,» svarer hun.                       

Han tenker tilbake på den eneste gangen han var utro mot sin kone og spør: «Er du den strippersken som jeg høvlet over på biljardbordet mens alle kompisene mine så på og pisket meg på baken med en våt purreløk?»

«Nei,» svarer hun. «Jeg er lærerinnen til sønnen din.»

 

 

26.12.2017

Litt mer humor i julen, denne gangen både ny og gjenbrukt

 

En gutt står på Karl Johan og selger aviser: «Stor svindelaffære. 50 er blitt lurt!»

            En mann kommer forbi og blir nysgjerrig, så han kjøper en avis og blar gjennom avisen uten å finne noe som helst om svindelaffæren. Bak seg hører han gutten rope: «Stor svindelaffære. 51 er blitt lurt!»

 

En liten gutt og en liten jente leker sammen i barnehagen.

            «Hvordan vet du at du er gutt?» spør jenta.

            «Vent til tante har gått sin vei, så skal jeg vise deg,» svarer den lille gutten. Og så fort barnehagetanten er borte, trekker han opp buksene sine og sier: «Se! Blå støvler!»

 

                                         Tegning Geir Farner

 

I første klasse på skolen lar frøken barna fortelle om kjæledyrene sine. Den ene forteller om hunden sin, den andre om en katt, en tredje om marsvinet sitt og så videre. Til slutt kommer turen til lille Lise.

            «Jeg tror vi har et dyr hjemme, vi også,» forteller hun, «men jeg har aldri sett det. Men da jeg kom forbi rommet til mamma og pappa i går kveld, hørte jeg mamma sa: Nå gikk det på lakenet igjen!»

 

Lille Susanne er for første gang med mamma og pappa i et bryllup. «Mamma,» hvisker hun. «Hvorfor har bruden på seg hvit kjole?»

            «Hvit betyr lykke,» svarer moren, «og dette er den lykkeligste dagen i hennes liv.»

            Susanne tenker seg om, så spør hun: «Mamma, hvorfor har brudgommen på seg svart dress da?»

25.12.2017

Resirkulert humor

Langt ute på landet får en bilist motorstopp. Han har litt greie på motorer og åpner panseret i håp om å få øye på en feil han kan gjøre noe med. Mens han står der og kikker ned i motoren, hører han en stemme bak seg som sier: «Rusk i forgasseren.» Han snur seg, men det er ikke et levende vesen i nærheten bortsett fra en brun hest som står bak et gjerde helt inntil veien. Likevel tar han ut forgasseren og ser etter om det er noe rusk der, men finner ingenting.

            Men stemmen er der igjen: «Rusk i forgasseren.»

            Han kikker rundt seg igjen, men ser bare hesten. Men nå ser han tydelig at hesten åpner munnen og sier: «Rusk i forgasseren.» Forskrekket slipper han alt han har i hendene, og løper opp til nærmeste bondegård, hvor han banker panisk på døren. Så snart bonden åpner, sier han heseblesende: «Du må ringe etter sykebilen. Det har rablet totalt for meg!»

            «Hvordan det?» spør bonden.

            «Jo, jeg fikk motorstopp på veien her nede, og rett ved siden av sto det en hest. Mens jeg kikket ned i motoren, hørte jeg tydelig at den sa: «Rusk i forgasseren.»

            «Å, den hesten,» sier bonden. «Den må du ikke høre på! Den har ikke greie på motorer.»

 

Hvordan kan man se at elefanten har vært i kjøleskapet? Det er fotspor i leverposteien.

 

Et ungt, nyforelsket par skulle på karneval, men fordi de jo måtte gå med maske som alle de andre, var de redde for å miste hverandre av syne og komme bort fra hverandre. Derfor ble de enige om å holde hverandre i hånden hele tiden og aldri slippe taket. Så de holdt hverandre i hånden hele kvelden og slapp ikke taket et eneste sekund. Men utpå kvelden fikk de lyst til å kline litt med hverandre og snek seg ut av folkemengden og ut på en balkong hvor det akkurat da ikke var noen andre. Endelig kunne de ta av seg maskene og kysse hverandre! Men da de tok av seg maskene, satte begge to i et forferdelig skrik, for det var ingen av dem!

 

24.12.21017

Julehumor

 

Sønnen til en mafiaboss på Sicilia skriver brev til Jesus om hva han ønsker seg til jul. «Kjære Jesusbarn. Jeg har vært snill gutt i hele år, så jeg ønsker meg ?»

            Han stopper opp, krøller sammen papiret og starter på nytt: «Kjære Jesusbarn. Jeg har vært en ganske snill gutt i hele år, så jeg ønsker meg ?»

            Han stopper opp igjen, krøller sammen papiret, men så får han en god idé. Han går inn på rommet til foreldrene, tar bildet av jomfru Maria ned fra kommoden, setter det ut på do og låser døren. Så tar han et nytt ark og skriver: «Kjære Jesusbarn, hvis du vil se mora di igjen ?»

 

Da det nærmet seg jul, spurte den ene grisen den andre: "Tror du på et liv etter jul?"

 

En liten pusling av en mann kommer inn i en bar og bestiller en halv pils med et dystert uttrykk i ansiktet. Men ved siden av ham sitter en svær brande av en kar som tar ølet ut av hånden på ham og tømmer glasset i en slurk. Den deprimerte puslingen ser bebreidende på ham og sier: «Hvorfor gjorde du det? Jeg har hatt en forferdelig dag i dag. Først fikk jeg sparken på jobben, og da jeg kom hjem, fant jeg kona i sengen med min beste venn. Så gikk jeg opp på loftet og prøvde å henge meg i et tau, men tauet røk. Så bestiller jeg en øl her og tar rottegift i glasset, og så kommer du og tømmer det!»

23.12.2017

Litt lørdagshumor

Et ektepar kommer til legen, og da legen spør hva problemet er, sier damen: «Mannen min har så liten tiss at hver gang jeg er like ved å få orgasme, spretter den ut.»

            Legen ser på mannens penis og sier til kona: «Her er det bare en løsning: Vi må legge inn en magnet i penishodet hans og en metallskive i vaginaen din.»

            Noen dager senere treffer legen tilfeldigvis damen i butikken og spør hvordan det går.

            «Fantastisk!» sier damen. «Nå får jeg orgasme hver gang, for den henger på som en klegg!»

            «Og det går bra med mannen din også?» spør legen.

            «Nei, det går ikke så bra,» svarer hun. «Han er blitt arrestert av politiet tre ganger allerede. Nå sist skjedde det for eksempel i svømmehallen da det kom en liten jente forbi med tannregulering.»

 

22.12.2017

Barn

Fordi barn ennå ikke fullt ut forstår normene som gjelder i samfunnet, det vil si hva som er plikt og hva som er forbudt, tåler vi langt mer av dem enn av voksne, og derfor bruker humor ofte barn som et påskudd for å bryte tabuer eller rakke ned på personer eller ting. Men fordi barn på denne måten nettopp avviker fra voksne, oppstår det også ofte inkongruenshumor.

 

En liten gutt og en liten jente sitter i badekaret. «Kan jeg få ta på den?» spør hun.

            «Ikke tale om,» svarer han. «Du har jo allerede brukket din egen.»

 

En liten gutt var nysgjerrig på hva den store broren hans drev med om kvelden når han dro av sted med bilen sin, så en kveld gjemte han seg i baksetet. Broren dro ned i byen og sjekket opp en flott jente, som han kjørte langt ut av byen med. Så sa han: «Nå, vil du, eller vil du gå hjem?»

              Men jenta var en anstendig jente, så hun sa nei, og dermed satte broren henne av og kjørte hjem igjen.

              Neste dag dro den lille gutten ut på sjekketur med trehjulssykkelen sin og sjekket opp en liten jente på samme alder, som han tok med på bagasjebrettet på trehjulssykkelen. Så kjørte han langt av sted til en fremmed gate. Så sa han: «Nå, vil du, eller vil du gå hjem?»

              Men den lille jenta sa ja, hun.

              «Å,» sa den lille gutten. «Da må vel jeg gå hjem, da.»

21.12.2017

Siste gjenbruk av alkoholvitser

Det ringer på døren, og kona i huset åpner opp. Der står sjefen til mannen. "Jeg er veldig lei for å måtte fortelle deg dette," sier han, "men mannen din er dessverre omkommet ved en ulykke i bryggeriet. Han falt oppi en av øltankene. Men han led iallfall ikke."

            "Hvordan vet du at han ikke led?" spør enken.

            "Jo," sier sjefen. "Han kom opp tre ganger for å tisse."

 

En sterkt beruset mann på vei hjem fra fest bestemmer seg for å ta snarveien over kirkegården, men det er mørkt, og i den tilstanden han er i, oppdager han for sent en nyoppkastet grav og faller ned i den, heldigvis uten å ta annen skade enn forskrekkelsen. Men det er for langt opp, og etter flere mislykte forsøk på å komme opp setter han seg til å vente på at noen skal komme og finne ham. Men det er kaldt, og han fryser.

            Litt senere kommer en annen bedugget mann samme vei, og fra mørket et sted hører han en stemme som jamrer: «Å, så kaldt det er! Å, som jeg fryser!» Han følger lyden og kommer frem til den åpne graven hvor den andre sitter nede på bunnen og jamrer seg: «Å, så kaldt det er! Å, som jeg fryser!»

           Han som står oppe, kikker ned på mannen på bunnen av graven, og etter å ha stusset et øyeblikk sier han bebreidende: «Det er ikke rart du fryser, som har kastet av deg all jorda!»

 

20.12.2017

Diverse

«Du vet hva det betyr når alle regnskapstallene er røde?» sier regnskapsføreren bebreidende til butikkeieren.

            «Ja,» svarer butikkeieren usikkert. «At jeg må skifte fargepatroner i printeren?»

 

«Doktor, jeg kan ikke føle føttene mine,» sier pasienten.

            «Det er bare fordi jeg har amputert begge hendene.»

 

En svenske og en nordmann kolliderer i et kryss. Svensken er skikkelig oppskaket, og nordmannen tar frem en whiskyflaske og lar ham ta seg et par slurker. Nordmannen setter flasken tilbake i bilen, og svensken spør: «Skal ikke du ta deg et par slurker, du og?»

            «Nei, takk!» svarer nordmannen. «Jeg venter heller til politiet har vært her.»

 

 

19.12.2017

Alkoholen igjen

 

En mørk høstkveld krabber en synlig beruset mann rundt på alle fire i lyset fra en gatelykt. En forbipasserende stopper opp og spør: «Hva er det du leter etter?»

            «Nøklene mine,» svarer fylliken.

            Den nyankomne kneler ved siden av ham og begynner å lete han også, men etter å ha lett en stund spør han: «Var det her du mistet dem?»

            «Nei,» svarer fylliken og peker ut i mørket et helt annet sted. «Jeg mistet dem der borte et sted.»

            «Ja, men hvorfor leter du ikke der, da?» spør den hjelpsomme mannen.

            «Det er vel klart!» svarer fylliken fornærmet. «Det er ikke noe lys der.»

 

 «Du blir virkelig pen av alkohol,» sier mannen til kona.

            «Men jeg har ikke drukket noe,» svarer hun.

            «Nei,» sier han, «men det har jeg.»

18.12.2017

I jakttiden

 

To menn kjeder seg på jobben og har fryktelig lyst til å ta seg en fridag, men sjefen har nektet dem fri fordi det er så mye å gjøre.

            "Jeg vet hvordan jeg skal få fri," sier den ene lurt. Han åpner en plate i taket, klatrer opp og henger seg opp ned med bena over en stålbjelke.

            Like etter kommer sjefen: "Hva i all verden er det du driver med?" spør han.

           "Jeg er en lampe," svarer mannen.

           " Rabler det for deg?" sier sjefen. "Kom deg hjem, og kom ikke tilbake på to dager! Jeg kan ikke ha syke folk her."

           Mannen pakker sammen sakene sine og går, og den andre mannen pakker sammen sine, han også, og skal til å gå.

           "Hvor har du tenkt deg?" spør sjefen irritert.

           "Hjem, naturligvis!" svarer mannen. "Jeg kan ikke arbeide i mørket."

 

En mann sitter på trikken og griper gang på gang ut i luften med hendene som om han prøver å fange noe. En medpassasjer spør nysgjerrig hva han driver med.

            «Jeg fanger trikkerter,» svarer mannen.

            «Trikkerter? Hva er det for noe?» spør medpassasjeren.

            «Det vet jeg ikke, for jeg har ikke fanget noen ennå.»

 

17.12.2017

Alkohol

Kolingen kommer inn på Systembolaget, og idet han får øye på all spriten i hyllen, utbryter han: «Så mycket brännevin, och så säljer dom det!» 

 

Kolingen og en kamerat har kjøpt hver sin flaske brennevin på Systembolaget, og Kolingen har begge flaskene i en plastpose som han bærer på. Men så snubler han og mister posen i bakken, og den ene flasken blir knust. «Å, så synd!» sier han til kameraten. «Der ble flaska di knust!

 

Han nøt aldri alkohol. Han tømte den rett ned.

 

 

16.12.2017

Selvinnsikt

 

En visedirektør blir innkalt som jurymedlem i en straffesak som kommer til å ta lang tid, og visedirektøren går til dommeren og ber om å bli fritatt fordi det er så mye å gjøre på jobben.

            «Jasså?» sier dommeren. «Er du en av disse arrogante forretningsmennene som tror at de er uunnværlige på jobben?»

            «Nei,» svarer visedirektøren, «jeg vet utmerket at de klarer seg uten meg, men jeg vil ikke at de skal oppdage det.»

 

Den ene mannen sier til den andre: «Jeg her begynt å få problemer med alderen. Særlig konas.»

 

Diskuter aldri med en idiot. Først får de deg ned på sitt nivå, og så vinner de på grunn av sin lange erfaring.

 

Alkohol inneholder kvinnelige kjønnshormoner. Når du får det i deg, klarer du verken å holde kjeft eller kjøre bil.

 

15.12.2017

Og vi resirkulerer!

Storm P.: Det skal stor karakterstyrke til for å selge strikk i metervis.

                                                            Tegning Geir Farner

 

Alle trenger noe å tro på. Jeg tror jeg skal ha en øl til.

 

Små barn sover ikke. De ligger bare til lading.

 

Livet er en gåte. Løsningen står på baksiden. (Storm P.)

 

Taushet er ikke bare gull. Det er også sjelden den blir feilsitert.

 

Alle mennesker skaper glede. Noen når de kommer, og noen når de går.

14.12.2017

Kort og godt

 

Bedre med litt støv i huset enn et rent helvete.

                                                Tegning Geir Farner

 

Du er aldri fullstendig verdiløs. I verste fall kan du brukes som et avskrekkende eksempel.

 

Hvis du spiser to skiver bacon hver dag, er sjansen for å bli selvmordsbomber lik null.

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017
Geir Farner

Geir Farner

74, Oslo

Jeg er pensjonert professor i nederlandsk språk og litteratur. Jobben min har blant annet bestått i å forske på litteraturteori: Hva er det som får oss til å lese om personer som aldri har eksistert, og hendelser som aldri har funnet sted? Men jeg har dessuten alltid hatt sans for humor og lurt på hvorfor vi ler av bestemte ting. Kloke hoder har forsket på humor i over to tusen år, og vi vet en del om latter og humor, men mange spørsmål er fortsatt ubesvart. Derfor har jeg lyst til å skrive om humor på en måte som alle kan ha glede av. Jeg kommer ikke til å skrive om hjerneforskning, laboratorieeksperimenter med lattermilde studenter og om humor som terapi. Jeg er opptatt av selve de tingene som får oss til le, som vitser, litteratur, filmer, komiske hendelser og pussige gjenstander. Hva er det ved dem som er så morsomt? Hver torsdag og søndag kommer en ny blogg med synspunkter og eksempler, og jeg tar gjerne imot kommentarer og spørsmål. Hverdagen, selskapslivet og internett flømmer over av humor, fremfor alt vitser. Vi vet hvem som skriver bøker og lager film og teater, men hvem er det som lager de utallige vitsene? Akkurat det kan jeg ikke svare på, men vi kan jo kikke dem i kortene og prøve å finne ut hva de egentlig driver med. Og når vi etter hvert begynner å forstå hvordan humor er satt sammen og fungerer, kunne jeg tenke meg å gå mer inn på hvordan vi selv kan skape humor, for eksempel når vi sitter med blanke ark foran oss og skal skrive en morsom tale eller sang til en jubilant.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker